I 2. Kongebok 2:1-10 leser vi hvordan Elia testet Elisa. Først ba han Elisa slå seg ned ved Gilgal, mens han selv gikk videre. Men Elisa nektet å forlate Elias. Da første Elia han langt vest til Betel, og så helt tilbake til Jeriko, og deretter en ytterligere lang strekke mot øst til Jordan, Elisa´s tålmodighet og oppriktighet ble testet ved hvert steg. Til slutt spurte Elias ham om det var noe han ønsket seg før han reiste videre. Men Elisa sa: "Jeg vil bare en ting. Det er derfor jeg har fulgt deg hele tiden. Det er derfor jeg ikke ville forlate deg, selv når du prøvde å riste meg av. Jeg vil ha en dobbel del av din ånd . "
Elisa lengtet etter å få hele hjertet sitt salvet. Han var ikke fornøyd med noe mindre. Og han fikk det han ba om.
Jeg tror Gud ofte leder oss slik som Elias ledet Elisa, for å teste oss, for å se om vi er fornøyd med noe mindre enn den fulle salvelsen i Den Hellige Ånd. Hvis vi skal være fornøyd med noe mindre, er også det alt vi får. Gud gir ikke denne salvelse til selvgode og selvtilfredse troende som tror de kan klare seg veldig godt uten.
Men hvis vi innser at dette er den ene tingen vi trenger foran alt annet, hvis vi slik som Elisa, er villige til å følge på til vi har det, hvis vi som Jacob på Peniel kan si i oppriktighet, "Herre, jeg vil ikke forlate deg før Du velsigner meg med denne velsignelsen," hvis vi virkelig gir alt for og eie denne kraften i Den Hellige Ånd, denne oppstandelsens kraft, da skal vi få det. Da skal vi virkelig være Israels, ha kraft i Gud og blandt mennesker.
Gud tillater ofte svikt og frustrasjon å komme inn i våre liv bare for å vise oss hvor mye vi trenger denne salvelsen. Han ønsker at vi skal innse at på tross av at vi er evangelisk opplært og har tatt del i Den Hellige Ånd, trenger vi uansett at Guds Ånd hviler i oss i kraft. Det er ingen enkel sak å få salvelse. Da Elia hørte Elisa oppfordring, da sa han ikke noe slikt som dette, "Å, det er en enkel ting du har bedt om. Du bare knele her og jeg legger hendene på hodet ditt og du vil få det." Nei, Elias fortalte Elisa: "Du har bedt om en vanskelig ting." Ja, det er en vanskelig ting. Vi må betale en pris for det. Vi må være villige til å forsake alt i verden for det.
Vi må kjenne et større behov etter den salvelsen mer enn noe annet på jord - mer enn penger og komfort og glede, og mer enn berømmelse og popularitet til og med suksess i kristent arbeid. Ja, det er en vanskelig ting. Men dette er hva det betyr å tørste. Når vi når det stadiet, kan vi gå til Jesus og drikke, og som Skriften har sagt, elver av levende vann vil strømme gjennom oss og i mange retninger bringe liv ut av død, overalt hvor det får flyte. (Johannes 7:37-39; Esek . 47:8, 9).
Hvis vi har mottatt salvelse, må vi for enhver pris passe på å ikke miste den. Vi kan ha den og så kan vi miste den, hvis vi ikke er forsiktige. La oss vente oss bort fra dårlig snakk, løs samtale og urene forestillinger, la oss ikke åpne for stoltheten eller nag i hjertene våre, det som er til hinder for salvelsen.
Fra CFC India website (Zac Poonen)
