torsdag 15. juli 2010

15. juli 2010

En oppmuntring fra en bror, til meg og deg.

Men han må be i tro, uten tvile, for den som tviler, ligner en bølge på havet, drevet og kastet av vinden. - Jakob 01:06

Når vi går inn i lønnkammeret, må vi komme fylt med tro og bevæpnet med mot. Ingen andre steder enn i hele området av religiøse tanker og øvelser er mot så nødvendig som i bønn. Den beste bønnen må være en uten vilkår/betingelser. Vi må først tro at Gud er kjærlighet og at,  ved at Han er kjærlighet, ikke kan skade oss, men må på sitt vis vise sin godhet mot oss. Da må vi kaste oss for Ham og be med frimodighet om hva vi kjenner vårt gode er og hans herlighet krever, og kostnaden bør ikke være et spørsmål! Uansett hva han i hans kjærlighet og visdom vil vurdere mot oss, vil vi akseptere av fryd fordi det behaget Ham. Bønner som det kan ikke gå ubesvart. Karakteren og vitnesbyrdet om Ham, garanterer oppfyllelse.

Vi bør alltid huske på den uendelige miskunnhet av Gud. Ingen trenger frykte for å legge sitt liv i hans hender. Hans åk er lett, hans byrde er lett. Vi reiser på en vei som er utvalgt av Gud selv, s. 48

"Øk min tro; øk mitt mot. Amen."